04.29.08

For å få svart på problemstillingen vil jeg først ta for meg hva lese- og skrivevansker er. Deretter vil jeg komme med noen forslag til undervisningsmetoder og tilrettelegging.

Lese- og skrivevansker

I K06 fremheves det tre kompetanseområder som elevene skal kunne. Det er å lese, å skrive samt å kunne utrykke seg muntlig. L97 hadde vekt på at når seksåringene skulle inn i skolen, skulle de ha en så myk start som mulig. De skulle ikke begynne med lese- og skriveopplæring før de gikk i andre klasse. I K06 legges det opp til at det skal drives lese- og skriveopplæring allerede fra første klasse av. (Ekeberg og Holmberg, 2004)

Omtrent 15 % av befolkningen syns det er vanskelig å lese og skrive ord som man anser det som vanlig å kunne. I følge Arentz-Hansen er 15 % så mange at man kan si at lese- og skrivevansker er blitt ett samfunnsproblem. Barn som har lite tro på seg selv, og kommer fra hjem der det blir snakket lite kan ha problemer med å lære å lese og skrive. En del av de som har lese- og skrivevansker sliter ofte med å sette bokstavene sammen til ord.

Før i tiden viste man lite om lese- og skrivevansker, da kalt ordblindhet. De som ble tatt for å være ordblinde ble sett ned på som mindre begavede. Heldigvis har man etter hvert fått mer kunnskap om ordblindhet, eller da lese- og skrivevansker. Hvis man har lese- og skrivevansker blir man ikke lenger sett på som dum. (Arentz-Hansen, Dysleksi; lese- og skrivevansker, 26.04.08 )

Man kan dele opp lese- og skriveferdigheter i svak, middels og god. Symptomer på lesevansker kan være at personen har problemer med å lese isolerte ord, leser mye feil og gjetter på ordene. Personen kan også ha problemer med å forstå hva han eller hun akkurat leste. Hvis man ikke husker, eller forstår hva man har lest er det også vanskelig å ”kommunisere” med teksten. Elever med lese- og skrivevansker har mer enn nok med å lese teksten, og da blir det ikke noe overskudd til å forstå det som blir lest. Det er ikke alltid lett å se symptomene da det er mange som kan være veldig flinke til å skjule problemene sine.( Jostein Tollaksen, lese- og skrivevansker, 25.09.06)

Leseferdighet er den evne en person har til å forstå skrevet eller trykket tekst.(Bø og Helle, Pedagogiskordbok, 2004, s.144)

Noen kjennetegn på mulige lese- og skrivevansker er at man

· leser langsomt

· misliker høytlesing

· strever veldig med å lese ukjente ord

· har problemer med å få med seg innholdet av hva man har lest

· misforstår oppgaver

· er dårlig i rettskriving

· blander sammen bokstaver

· blander begreper

· kan skrive små korte ord feil

· har andre i slekta som har lese- og skrivevansker.

Personer som har lese- og skrivevansker er personer som leser eller skriver dårligere enn det de øvrige evnene tilsier. Problemet er å automatisere lesing og skriving. Når man leser kan man konsentrere seg så mye om ordene og om det å lese, at man ikke får med seg innholdet i teksten. Det å få med seg innholdet kan være enda vanskeligere når man er sliten. Når det gjelder skrivingen kan det være vanskelig å stave ordene rett. Og selve skrivingen krever så mye konsentrasjon at det man egentlig skulle formidle blir glemt. Personer som har lese- og skrivevansker kan ofte missforstå oppgaver, har mange stavefeil og det de har skrevet kan se veldig slurvete ut, mens det kan hende de har sittet mange timer og jobbet med akkurat den teksten. (NKI, Lese- og skrivevansker? 26.04.08 )

Tilrettelagt undervisning og undervisningsmetoder

Det finnes mang metoder og måter å arbeide på i undervisningen. Man har alt fra temaundervisning, prosjektarbeid, stasjonsundervisning og verkstedpedagogikk til naturskole. Man har også det man kan kalle for ”tavleundervisning” der læreren forteller og gir fra seg en del teori, mens elevene noterer og følger med.

Elever med lese- og skrivevansker har i følge NKI rett til tilrettelegging og hjelp. Det er mange små ting en lærer kan gjøre for å hjelpe elever som sliter med dette, bare ved å ta noen forhåndsregler når man skal undervise. Man må huske at alle personer har sterke og svake sider. Hvis man konsentrerer seg om å bruke de sterke sidene til noe positivt knyttet til å lære vil man mulig kunne gjøre det lettere for eleven. Man må ikke være redd for å innføre kompenserende hjelpemidler tidlig. Dette kan være blant annet datamaskin og lydbøker.

datamaskiner

Et hjelpemiddel som kan være til stor hjelp for elever er å ha tilgang til et program som lese opp den teksten eleven har skrevet. Dette gjelder for alle elever. Det er mye lettere å finne ut hva man har gjort feil hvis man hører det man har skrevet bli lest opp. undersøkelser viser at de fleste elevene som sliter med lese- og skrivevansker har nytte av å bruke datamaskin. Hvis de her har både tilgang til et program som leser opp teksten de har skrevet i tillegg til rettefunksjonen i datamaskinen sitt skriveprogram vil dette gi elevene større mulighet for å unngå så mange skrivefeil. Man bør oppmuntre elevene til å bruke datamaskiner, og ha dette med i undervisningen på skolen. De fleste skoler har enten datamaskiner i klasserommet eller et eget datarom på skolen. (NKI, lese- og skrivevansker? 26.04.08 ).

lydbøker

De elevene som strever med å lese kan ha veldig nytte av å få lærerboka opplest. Det finnes mange forskjellige typer lydbøker i Norge. Utdanningsdirektoratet leier ut lydbøker til blant annet grunnopplæring.(Skolenettet, 25.09.05) På den måten vil eleven med lese- og skrivevansker kunne bruke den samme læreboka som de andre elevene i klassen. Man lærer mye av å høre på en tekst samtidig som man følger med på teksten i en bok. På den måten vil man bruke flere sanser, som å lytte, og se, for å oppfatte teksten. (NKI, Lese- og skrivevansker? 26.04.08). Ved å la elevene bruke lydbøker samtidig som de følger teksten i bøker vil ikke elevene bruke så mye energi på å lese, da mange av dem leser så nøye på ordene at de ikke får med seg innholdet i det de leser. Det er noe en hel klasse kan gjøre. Alle elevene får hvert sitt sett av teksten, og læreren enten leser for elevene, eller de hører på lydbok. Man kan snakke om innholdet, og om ord som var vanskelige. Forklaring av nye ord og begreper må til for at elevene skal forstå teksten. Man kan også be elevene skrive ned stikkord om hva teksten handlet om. Det kan være lurt at man spørre elevene med lese- og skrivevansker (fra nå av betegnet som elever med L-S) om hva de har fått med seg av teksten i et eget rom, en til en, og ikke foran hele klassen etterpå. (Høigård, barns språkutvikling muntlig og skriftlig, 2006)

Studieteknikk

Å lære elevene studieteknikker kan være lønnsomt for alle elevene. Det kan være studie teknikker som går ut på hvordan man lettere skal lære seg en tekst, og hvordan forstå lærestoffet bedre. Det er viktig når man jobber med en oppgavetekst å lese teksten nøye. Det er ofte at en oppgave spør etter flere ting, og da kan det være lurt å dele oppgaven i punkter. Oppgaven blir da mer oversiktig og lettere å forstå. (NKI, lese- og skrivevansker, 26.04.08 ).

Kartlegging av leseferdigheter

Elever som har en lesehastighet på 50 ord i minuttet i sjetteklasse, er elever som trenger ekstra trening for å øke lesehastigheten sin. Hvis en elev leser veldig hakkete og ikke får med seg hva som akkurat har blitt lest kan dette tyde på lesevansker.

”alle skal i arbeid med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egenhånd eller sammen med andre. Når elever arbeider sammen med voksne eller hverandre, kan mangfoldet av evner og talenter bidra til å styrke både fellesskapet og den enkeltes læring og utvikling.”.(Kunnskapsløftet 2006)

Det er mange karteleggingsmåter for måling av leseferdigheter hos grunnskole elever. Man har blant annet IL-basis, Sjøstrandmodellen og kartlegging av leseferdigheter. Alle disse tre systemene måler leseferdigheten hos en elev på et tidspunkt og finner nivået til den enkelte på det tidspunktet testen ble tatt. Det betyr at en ny test må tas med jevne mellomrom, dette kan være for eksempel etter seks mnd. Men dette er ikke noe som bør gjøres med bare de elevene man tror kan ha, eller har lese- og skrivevansker. Dette bør gjøres med alle elevene slik at man vet nivået de ligger på. På den måten vil man inkludere elever med L – S, slik at de får for eksempel bøker som samsvarer med det nivået de ligger på. (Dysleksiforbundet i Norge, den dysleksivennlige skole, 26.04.08 )

Flermetodisk tilnæring i undervisninga

Dysleksiforbundet i Norge mener at elever med lese- og skrivevansker har behov for at læreren og skolene tar i bruk ulike metoder for opplæring i lesing. De vil at lærerne og skolene skal gjøre seg kjent med og bruke VAKT - metodikken eller andre flermetodiske tilnærminger i leseopplæringa. (Dysleksiforbundet i Norge, den dysleksivennlige skole, 26.04.08. )

VAKT – metodikken går ut på å benytte seg av flere av kroppens stimuli. Ordet VAKT kan fortelle oss de fire perseptuelle preferansene vi kan lære gjennom. VAKT er forkortelse for

- Visuell (se)

- Auditiv (høre)

- Kinestetisk (erfare)

- Taktil (berøre, føle)

Ved å bruke en modell som spiller på flere stimuli, vil det bli lette for elevene å huske hva de har gjort. Fra man er liten av lærer man å koble sansene sammen. Ta for eksempel ordet brus. Hvis man hører ordet brus, vil mange automatisk tenke på mer enn bare ordet. Man kan se for seg en flaske med brus som bobler litt, man hører lyden av å åpne brusen, man føler smaken av å helle den i seg, og vet at hvis man søler vil det først være noe kaldt og vått som renner nedover, og senere vil det bli lissete. Ved å appellere til flere stimuli på en gang, vil elevene også syns det er mer spennende og motiverende å lære noe. Hvi s elevene skal ha om vann som tema, og de får prøve ut forskjellige ting som har med vann å gjøre, som å blåse såpebobler, drikke rent vann, se om ting flyter eller synker, vil mange av dem lettere huske det ved å ha prøvd det ut.

VAKT – metoden kan lett brukes når det gjelder å lære staving. Et eksempel kan være at læreren skriver ett ord på tavla og der etter leser det høy, sakte og tydelig. Elevene ser nøye på ordet, og uttaler det. Elevene får beskjed om og ”smake” på ordet, føle bokstavlydene, formen til hvert ord. Læreren tar bort ordet fra tavla og elevene får beskjed om å skrive ordet. Etter at elevene har skrevet ordet, leser de det på nytt. Så bruker de ordet i en setning. må den måten bruker eleven alle de fire stimuliene i VAKT. (Lena Boström, lärande & metod, 2004)

Fonologisk bevissthet og analyse og syntese

Det er naturlig og legge vekt på trening av ”fonologisk bevissthet” når man skal jobbe med å forebygge lese- og skrivevansker. I følge Lindbäck er fonologisk bevissthet det å bevisst rette oppmerksomheten mot byggesteinene i talespråket. Analyse, det å ta fra hverandre en tekst og dele den inn i språklyder, og syntese, det å trekke språklyder sammen til ord og ”sette sammen” teksten, er en måte å jobbe og bli kjent med teksten på. Det å trene fonologisk bevissthet kan være motiverende for elevene. Det kan styrke elevenes interesse for lesing og skriving senere i skolegangen hvis det blir gjennomført på riktig måte. Det er viktig å linke undervisningen opp mot noe som eleven kan kjenne seg igjen i, eller da relatere seg med.

Det er viktig å drive med stimulerende leker og øvelser rettet mot språklig bevissthet. Barn som får leke med rytmer, ord, stavelser og rim får en bedre start på leseutviklingen. Skolen må legge opp til at elevene skal få lee seg litt, leke litt. Med lek mener jeg da ikke fri - lek, men lek knyttet opp mot målene elevene skal ha vært igjennom. Det er mange måter å la elevene ”leke seg til læring” på. Det finnes mange forskjellige måter å drive med språkleker. Enten kan læreren bruke et allerede ferdig utviklet oppsett med språkleker, eller man kan bruke fantasien. (Sven Oscar Lindbäck, forebygging, 26.04.08 )

Eksamen

Ved eksamenstilfeller bør alle som har lese- og skrivevansker søke om å få spesielt tilrettelagt eksamen. Særskilt tilrettelegging kan være bruk av tekstbehandling med retteprogram, forlenget tid på eksamen og kombinasjon av skriftlig og muntlig prøve. Man kan også søke om å få oppgaveteksten lest opp for seg eller å ha en muntlig eksamen istedenfor en skriftlig. (NKI, Lese- og skrivevansker? 26.04.08 )

Klasseromsorganisering

Organisering av klasserom er veldig viktig når man har elever med lese- og skrivevansker. Hvis man tar hensyn til små ting, så inkluderer man elevene med lese- og skrivevansker mye bedre i undervisningen. Det er viktig at elever med lese- og skrivevansker sitter langt foran i klasserommet. Det er da lettere å følge med, for de blir ikke distrahert av andre elevene som sitter foran. Det blir også roligere for eleven, da eleven ikke ser om det er noen av de andre elevene som beveger på seg og sitter urolig på stolene. Støy og bevegelser gjør så elever med lese- og skrivevansker lett blir distrahert. Det kan være lurt å sette eleven med L-S ved siden av en elev som er motiverende og som kan gjenta lærerens instrukser og beskjeder. Tålmodighet må til da elever med L- S ofte bruker lengre tid på å tenke it svar enn andre elever. For at det skal være enkelt for alle elevene å få med seg hva som er lekser, hva de skal i løpet av dagen på skolen, hva viktige beskjeder de må huske på, er det viktig at informasjon henger lett tilgjengelig. Hvis læreren passer på å ha god struktur, vil det være lettere for elevene og klare og følge med. timeplaner og informasjon bør henge på samme sted hele tiden. Det kan for eksempel være en korktavle ett bestemt sted i klasserommet. Man bør starte timen med å gå gjennom skoledagen og fortelle hva som skal skje, og hva stoff som skal jobbes med. Oversikt over dagen kan skrives på den ene siden av tavla osv. (Dysleksiforbundet i Norge, Tilrettelagte lekser, takk, 26.04.08 )

Struktur

Men selv om viktige beskjeder og annen informasjon henger i klasserommet er det viktig at beskjedene blir gjentatt muntlig flere ganger i løpet av skole dagen, da også rett før elevene skal gå hjem. Ofte kan det være lurt å henge opp vanskelige ord, og bruke fargekoder for å dele det opp, så det blir lettere og lese. Ved å organisere klasserommene og undervisningen på en strukturert men interessant måte vil ikke bare elever med L-S få god utbytte av undervisningen men også de andre elevene. Alle barn trenger en viss form for struktur rundt seg for å holde orden på informasjon. Elevene vil da mer på egent initiativ, med hjelp av læreren bli mer moritvert til å bruke skriftspråket i sitt eget tempo, slik det står i læreplanen. (Sven Oscar Lindbäck, forebygging, 26.04.08). Ryddighet i pairer og sekk kan være med på å styrke strukturen. Man bør hjelpe elever med L – S, med å kaste unødvendige papirer og passe på at de får med seg de bøkene de trenger til hjemmearbeid når dagen er slutt. En lærer må være forberedt på å kunne forklare ting om igjen på forskjellige måter om noe er uklart for elevene.

Konklusjon

Problemstilingen var: Hvordan kan en lærer legge opp undervisningen på en slik måte att elever med lese- og skrivevansker blir inkludert?

Er det mulig for en lærer å legge undervisningen opp slik at undervisningen omfatter ikke bare de elevene som klarer og følge med uten problemer? Jeg mener at det går å legge opp undervisningen på en slik måte at man inkluderer elevene med lese- og skrive vansker i den vanlige undervisningen. Men man må ta noen forhåndsregler. Det er viktig at alle elevene i en klasse får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Og også å ha et godt samarbeid med andre lærere og med foreldre og eleven. Skolen og læreren må ha en plan om hvordan undervisningen skal foregå på en måte som er ryddig, og effektiv i forhold til alle elevene.

Ved at læreren er tydelig og snakker med korte setninger når beskjeder blir gitt vil det være lettere for alle elevene, da også de med L – S, å få det med seg. Hvis da læreren i tillegg skriver beskjeden på tavla eller henger opp informasjon på et bestemt sted i klasserommet og husker på å informere om det, vil flere av elevene få med seg informasjonen og beskjedene. Selv om man skal variere på undervisningsmetodene, er det viktig at det er ett system i det. Hvis elevene vet hva som kommer, og hva de skal gjøre, vil de føle seg tryggere og ting går mye lettere. Læreren vil også da vise at det er en plan bak undervisningen. En god lærer vet at alle elever har potensial og at alle kan lære. Det er bare det å finne hvilken måte eleven lærer best på. Det er også viktig for elever med lese- og skrivevansker at de har den tryggheten at de aldri blir tvunget til å lese høyt foran klassen. Men selv om man skal skape trygghet for elevene, betyr ikke det at de ikke skal gjøre noe. Men selv om det er fult mulig for en lærer å legge opp undervisningen for å inkludere elever med lese- og skrivevansker trengs det å følge nøye med på utviklingen hos eleven. Det er nok også nødvendig med elevhjelper i noen situasjoner. Og det kan sikkert være tungt til tider å måtte gjenta beskjeder, og være tålmodig. Men jeg mener at det er elevene man skal være der for, det er de som skal lære noe. Og det er opp til læreren og finne riktige læringsmetoder, og å variere måtene å undervise på. Det som fungerer godt i en klasse, vil nødvendigvis ikke fungere like godt i en annen klasse. Jeg mener at ved å bruke litt tid på å legge opp undervisningen med hensyn til elever med lese- og skrivevansker, vil man inkludere disse elevene i undervisningen.